Det å være utslitt..

Hvorfor skal alt være så rosenrødt hele tiden?

Er det ikke lov og være sliten og se slik ut...det er iallefall slik  jeg føler meg om dagen.

Helt siden 1.desember har det gått i ett til meg, jeg har stått på kjempe masse på skolen, gjort arbeidsoppgaver, lest som en hest til eksamen. Penseum til den er menneskekroppen anatomi og fysiologi, ernæring og psykologi. Alt for mye pensum på "så få" spørsmål..Tillegg var vi midt oppe i flyttingen til huset, julegave handling og stress. Jeg jobber fast annen hver helg og kjenner jeg er på bristepunktet allerede før jul.

Juleferien gikk fort..alt for fort, men likevell var det godt med vanlig hverdag igjen..ungene gikk oppå hverandre hele ferien og trengte virkelig å komme tilbake til sin vanlige hverdag.

Nå er vi ute i praksis og det har ikek blitt noe bedre enda.

Føler jeg har jobbet i 3 uker i strekk, startet praksisen med arbeidshelg, så det ble 3 helger på rad nå..kjenne r jeg er på kanten til å være utbrent..har ikke mere gå på gå. Lunta er tent hele tia, ikke mye å gå på der og hele kroppen verker.

Nå går jeg inn i arbeidshelg, praksisoppgaven er levert inn og jeg håper på roligere dager fremover...komme litt til hektene igjen.

Det er lov å være sliten...ikke sant?

Man kan vell ikke supermamma, superkjærest, superkollega og superstudent HELE tiden...